Nettsurfer Norsk Sjøfart

Norsk

Engelsk

Edit

keel

Edit

Abyssal

Edit

Betyr egentlig avgrunn, og brukes om områder som ligger mer enn 1000 favner (ca. 1800 m) under havets overflate.

Used for areas that is more than 1000 fathom (aprox. 1800 m) below the ocean surface.

Admiral

Edit

Befalshaver til sjøs med rang tilsvarende general. Ordet er av arabisk opprinnelse. Som militær rang i Norge fins kontre-admiral, viseadmiral og admiral (Kongen). Kristoffer Tronds [Rustung] (1490-1565)har blitt omtalt som Norges første viseadmiral.

Officer at sea equivalent to general.

Agent

Edit

Ofte kalt klareringsagent. Rederiets stedlige representant som, mot betaling, skal være fartøyets fører behjelpelig på alle måter.

Akter

Aft

Edit

Den bakerste delen av et skip. Akterut betyr f.eks. bakerst, i motsetning til forut.

The rear end of the ship.

Akterutseile

Edit

Seile fra noe eller noen.

Ankerbøye

Edit

Flytende (forankret) ankerfeste. Bøye for å markere hvor ankeret ligger, eller til å dra opp et anker med.

Ankerheks

Anchor Shackle

Edit

Den sjakkel som festes i ankerbøylen (ankerringen).

Ankomstoppgave

Edit

Fører av norsk fartøy skal ved ankomst til utenlandsk havn, sende eller overlevere ankomstoppgave til den stedlige konsul eller ambassade senest 48 timer etter ankomst.

Babord

Port

Edit

Skipets venstre side, sett aktenfra.

Badegjest

Edit

Omlag 50 000 hyggelige mennesker som oppsøker Tjømeskjærgården hver sommer. En meget lav prosent av disse er ikke i kategorien "hyggelige". De oppfører seg som noen skikkelige drittsekker....

Bakk

Forecastle

Edit

Fremre forhøyet dekk av skipet hvor bl. annet ankerspillene er montert. På eldre skip hadde man "ruffen" under Bakkdekket hvor mannskapet bodde. På moderne skip er det gjerne trosselager og verksted / lager for tømmermann etc. Og slå bakk er uttrykk for å la propellen trekke skipet akterover (rygge) eller bremse ned skipets fart fremover med maskinkraft.

Part of the front of certain ships where the crew live and sleep

Bakken

Edit

Er farmpå baugen på skip. det er her vi finner vinsjer, ankerklyss og fortøynings trosser på forskipet til et skip.

Baklader

Breech loader

Edit

Betegnelse på fartøy som har maskin og overbygg akterut (bak).

Term for vessel which have machine and superstructure astern.

Bakstørn

Edit

Bakstørn er det ferskingen om bord som får. Det går ut på og gjøre klart til måltidene i messen og bære ut maten i fra byssa. Personen som har bakstørn må også rydde inn og vaske opp.

Bark

Edit

Et fartøy med 3 eller flere master hvor alle untatt den akterste er fullrigget.

Baug

Bow

Edit

Fremste delen av båten.

Baugspyd

Bowsprit

Edit

Samlebetegnelse for den bommen som stikker ut foran baugen, inkludert klyverbom og jagerbom. Baugspydet brukes som feste for klyverseil, og med kun ett klyverseil blir baugspydet en klyverbom. Med to eller flere slike seil kalles det fremste for jager og festes i jagerbommen. På gamle skuter kalles skjøten mellom klyver- og jagerbom for eselhodet. Under dette finnes det ofte en bardunert innretning som kalles for pyntestokken. (Baugspryd med "r" er en dansk betegnelse.)

Baute

Edit

Stagvende, vende båten slik at baugen passerer vindøyet.

Bestikk

Edit

Plassen ombord i en båt, der man navigerer,oppbevarer kart o.l.

Beter

Edit

Bjelker som går på tvers av båten omtrent halveis oppe på spantene for å stive av båten.

Bidevind

Edit

Krysse. Seile så langt opp mot vinden, som mulig..

Bilcarrier

Edit

Lasteskip brukt til bilfrakt, kan ofte ta opptil 3-4000 biler.

Bitter end

Edit

Festet for ankerkjettingen (i kjettingkassen).

Blankis

Edit

Ullteppe

Blindpassasjer

Stowaway

Edit

Person som gjemmer seg ombord, som oftest for å unngå å betale billetten.

Person hiding on board, either to avoid paying the fare, or refugees, escapees or "maritime hobos" looking for a free ride.

Breifokkrå

Edit

Rå som henger på fokkmasta.

Brigg

Edit

Et fartøy med 2 fullriggede master.

Brutto Tonnasje

Gross Tonnage

Edit

Bruttotonnasje er skipets totale rominnhold i registertonn.(BRT)

Gross tonnage is the total capacity of the holds in registered tons (GRT)

Bysse

Galley

Edit

Stedet hvor man lager mat ombord.

Place to make food.

Båtfisk

Edit

Den mengden fisk som tilfaller båteieren.

Casing

Edit

Forre og aktre casing: "Dekket" foran og aktenfor tårnet på undervannsbåt, bygget oppå skroget.

CIF

cost insurance and freigt

Edit

kostnad, forsikring og freigt

CIF

cost insurance and freigt

Edit

CTS

Edit

Custody Transfer System - Beregningssystem for kjøpt/solgt mengde LNG/LPG lasting/lossing til/fra skip. Resulterer i en "Kassalapp" med data som kjøper, selger og en ekstern surveyor kontrollregner og godkjenner ved en alle gasstransaksjoner.

Custody Transfer System

D/S

Edit

Forkortelse for dampskip.

Daumann

Edit

Ekstra lodd på ankerline/kjetting. Gjør trekket fra båten mer vannrett og gir bedre feste i bunnen.

Deplasement

Edit

Vekten av hele skipet med alt som er ombord, og svarer til vekten av den fortrengte væskemengden.

Dollbordet

Edit

Hindrer vann fra å renne inn ved krengning.

Dorg

Edit

Fiskeredskap bestående av snøre og en eller flere kroker. Slepes etter båten i fart (dorge).

Edit

er et instrument som holder båtens posisjon automatisk. Holder bauen i den retning man ønsker også. Består av to gps`er

Dødvekt

Deadweight

Edit

Skipets samlede lasteevne, inklusive bunkers, vann, forsyninger, osv

DØRKEN

Edit

"Dørken" kaller vi Gulvet for ombord i skipene. Dette er jo et sjømannspråk som blir brukt til sjøs. (Eks: Vaske dørken, betyr å vaske gulvet.

Fall

Edit

Tauverk for å heise seil med.

Falle av

Edit

Forandre kurs i retning vekk fra vinden. Brukes også om å dette av noe...

FALLREP

Accomodation ladder

Edit

Fallrep er en Gangway, som består både av Seftere og Holdtau. Fallrepet er en Gangway man bruker når vi går ombord og iland.

An accomodation ladder is a solid aluminium or steel stairway which is lowered down longitudionally on either side of the vessel to just above the water level, or dock surface to accomodate people in embarking or disembarking the vessel.

Fender

Edit

Støtpute, som oftest av plast eller tau, beskytter båten mot skade når den ligger til kai eller mot andre båter.

Fisken

Edit

Opp under innvendig tak.

fitter

mecanik

Edit

fitter = skips-reparatør ( reppen )

Fokk

Fock

Edit

Det forseilet som er nærmest forreste mast. På skværrigger: nederste skværseil på forreste mast.

forpigg

Edit

Et stue rom ved baugen/sove cabin

Færing

Edit

Ca 5 meter lang ro/seilbåt med 4 årer.

Galeas

Edit

Mellomstort seilskip med to master, hvorav formasten er størst.hvor begge mastene er forsynt med gaffelseil.

Gasstanker

Edit

Tankskip som er speisielt konstruert for transport av flytende gass.

General Average

Edit

Felleshavari ( hvis båten\føreren beslutter å maåtte dumpe\kvitte seg med last tilhørende chartrer for å berge skip elle besettning).

GPS (Global Positioning System)

Edit

Navigasjonsinstrument som angir båtens nøyaktige posisjon via satellitter i verdensrommet.

grunnstøtning

Edit

Båt som har kjørt på grunn.

Hals

Edit

Det hjørnet på seilet som er nederst og forrest.

Havseilas

Edit

Kappseilas over åpent hav eller havstrekning med fritidsbåter.

Himling

Edit

Oppunder dekk/ tak ombord i et fartøy.

Hive

Edit

Løfte opp, F.eks. hive anker, hive opp en båt.

ishockey

Edit

lagspill på is med puck. opprinnelig fra Kanada

Jager

Edit

Fremste forseil (fremfor klyver)

Jibbe

Edit

Kuvende, skifte halser med vinden når vinden kommer bakfra.

Kjetting kasse

Chain Locker

Edit

For oppbevaring av kjettingen til anker

Kjølhale

Edit

Krenge et fartøy over på siden for å undersøke/reparere skutsiden under vannlinjen. også avstraffelsesmetode i seilskutetiden

Kjølsvin

Edit

Innerdelen av kjølen. Ligger i bunn av båten og går helt fra akterenden til baugen.

Kjøttmoped

Edit

Uttrykk for firbeint trekkdyr som tilhører på land.

Klyver

Edit

Forseilet bak jageren.

Knop

Edit

Enhet for hastighet til sjøs. (1 nautisk mil pr. time -tilsvarer 1852 meter pr. time (1 nm.=1852 m.))

Kombinasjonsskip

OBO Oil Bulk Ore

Edit

Skip som kan transportere både flytende og tørre laster.

Kongsberg

Edit

by i øst-Norge. ca. 23000 innbyggere. gammel gruveby

Kontra turn

Edit

Hurtig fortøynings stikk.

Kontra-tørn

Edit

Hurtig fortøynings stikk.

Krenge

List

Edit

Når båten heller til ene siden.

The vessel is listing to port or starboard.

Krysse

Beat (to windward)

Edit

Seile i sikksakk mot vinden.

Køye

Edit

Seng ombord i en båt.

Landkrabbe

Edit

Person som ikke er vant til å være på sjøen.

Lanemeter

Edit

1 lanemeter er en meter dekksflate i 2.5 til 3 meters bredde.

Lasteluke

Cargo Hatchway

Edit

Luke over lasterom

Edit

Ikke vind-utsatt posisjon, bak vind-beskyttende/hindrende objekter.

Legge bi

Edit

Å stoppe båten uten å ta ned seilene.

Leider

Gangway

Edit

Stige/ trapp ombord et fartøy

Lens

Edit

Seiling med vinden inn bakfra.

Lik

Edit

Ytterkantene av seilene.

Edit

Vind-utsatt posisjon.

Loffe

Edit

Endre kursen mot vinden.

Logg

Edit

Hastighetsmåler i en båt.

M/S log

Edit

Forkortelse for motorskip.

Maritim

Edit

Ting som har med hav/sjø/og skip/båter å gjøre.

Mastefisk

Edit

En tykk planke som forsterker dekket rundt masten i lengderettningen.

Mayday

Edit

Internasjonalt nødrop. Skal sies tre ganger etter hverandre.

Monkeyisland

Edit

Brotaket på et skip-en båt.

The roof on the wheelhouse

Nautisk mil

Edit

Tilsvarer 1 meridianminutt= 1852 meter.

Navigasjon

Edit

Læren om hvordan man fører et fartøy over havet.

Nedhaler

Edit

Line for å hive ned stagseil.

noter

Edit

bruksanvisning for ankerspill, bingoruller og lignende

Orlogsskip

Edit

eller Krigsskip er skip bygd for krigsbruk.

Oselver

Edit

Gammel type ro- og seilbåt fra Os ved Bergen som er bygget med 3 brede bord som færing og 4 bord for seksring. Og hvor som oftest (alltid?) det nederste "bordet" forran og bak, var hugget med øks, slik at baug og hekk er både konkave og konvekse i samme "bord". Dette gir båten en unik måte å gå i vannet

Overvann

Edit

I maritim språkbruk uttrykk for at sjøen slår inn over dekk

Parceltankskip

Edit

En parceltanker er et tankskip som er beregnet på å føre en lang rekke lasttyper samtidig.

Payload

Edit

Fremkommer ved å trekke nødvendig bunkers, forråd etc. fra dødvekten, og er et mål for den lasten et skip kan ta.

Platt lens

Edit

Seile med vinden inn rett bakfra.

Plett

Edit

Talerken ombord

Plimsollmerke

Edit

Lastemerket, oppkalt etter den brittiske filantropen og juristen som var pådriver for å gjøre skipsfarten sikkrere i tiden rundt 1870- og oppover.

poopdekk

poopdeck

Edit

Dekket hvor trosser og vinsjer befinner seg akterut

Pullerter

Edit

Feste for fortøyninger på båten.

Pullerter

Edit

Feste for fortøyninger på båten.

Pøs

Edit

Bøtte/ spann

RASMUS

Edit

"Rasmus" er et utrykk som brukes av sjøfolk ombord i skipene når de snakker om sjø (oversjø) Eks. når de får en sjø innover skipet, sier de at der kom det (fikk vi) en "RASMUS"

Ror

Edit

Båten styreanretning.

SAR

Edit

Search And Rescue

Seiling

Edit

Kunsten å drive et fartøy fremover ved hjelp av vinden.

SEKSTANT

Sextant

Edit

Vinkelmåler. Måler høyden på solen og stjernene. Brukes i Navigasjonen ombord i fartøyene, for å bestemme skipets possisjon på havet.

Skaffe

Edit

Spise

Skaffetøy

Edit

Spisebestikk

Skansekledning

Bulwark

Edit

Yttre del av rekka.

Skansekledning

Edit

Fastrekke.

Skjøte

Edit

Tauet som er festet i seilets bakre hjørne.

Skomaker spleis

Edit

Spleis hvor den frie ende , og ikke kordel trees gjennom tauets kordeler , 2-4 ganger , for så å bytte ende på siste gjennomføring. Avsluttes evt. med takling.

Skonnert

Edit

Seilfartøy med to eller flere nesten like høye master.

Skorstein

Funnel

Edit

Utslipp av avgasser fra maskin og hjelpemotorer samt lufting av maskinrommet

Skott

Edit

Vegg ombord i skip

Slappkiste eng. slopchest

slopchest

Edit

Slappkiste: Fra gammelt av en kiste der sjømannen oppbevarte klær og andre nødvendige ting. Når en sjømann døde ble tingene han fordelt blant mannskapet og bare de viktigsre eiendelene sendt hjem til familen. I dag brukes det om kiosken til stuerten, der sjømannen kjøper nødvendige og unødvendige saker i. F.eks tannpasta , sokker ,øl, godterier, ect

Back in the good old days when sailors where made of steel and the boats of wood (to day the you can turn it around.. he, he) The sailor kept his personal belongings in a chest. If he died the "stuff" where given out to the crew. Today: We still use the word, you can shop items from shampo to beer.The chief stuard usually runs it, kind of a small "mart"

Sleggefett

Hammergrease

Edit

noe som må smøres jevnt utover en alt for stor gjenstand som skal inn en plass

Slør

Edit

Seile med vinden inn fra siden.

Spinnaker

Edit

Stort forseil som brukes på seilbåter i medvind.

Spring

Edit

Er høyden på dekket mot endene større enn på midten, blir denne forskjellen kalt spring. Kan også være endel av fortøyningsarrangementet.

spygatt

Edit

er der rennestinene leder vannet ned til sjøen fra dekk.

Stormsuppe

Edit

Kjøttsuppe

Strekkfisk

Riggingscrew. Stretching.screw

Edit

Brukes til å stramme stag.Kan også brukes i forbibdelse med surring av last etc. slik at surringene blir stramme.

Terms most used in English are: Turnbuckle and bottle-screw. Used to secure rigging and cargo.

STRÆVER

Edit

STRÆVER er et tau som går fra (f.eks.) en Stelling på baugen eller hekken, og den skal ha som oppgave å holde Stellingen inn til baug/hekk når det sitter folk på Stellingen for å male. Det går to strævere fra Stellingen, en i hver retning,(forover/akterover).

Styrbord

STARBOARD

Edit

Skipets høyre hånd, sett aktenfra.

RIGHT handSIDE

Styrbord halser

Edit

Seilets stilling når halsen er til styrbord for skjøtehornet. (Vinden inn fra styrbord)

Stående rigg

Edit

Alt av tau og wire som stager mastene (stag, vant, barduner).

TELJE

Edit

Telje i en båt (robåt) er det som man går på, en slaks gulv på en måte. I en råbåt er det gjerne 3 eller 4 slike teljer som man ligger ned til gulv. Smale fremme og bak, og litt breiere på midten av båten.

TEU